Nå er det langt fra sikkert at al-Qaida eller islamske militante grupper sto bak angrepene der rundt 200 mennesker brått mistet sine liv. Men ikke bare funnene på stedet – som bilen med koranske vers og tennsatser – også al-Qaidas stadige trusler mot land i Vest-Europa gjør at det er riktig å vurdere militante islamske grupper som mulige ansvarlige.

Men så, nettopp i disse vurderingene, blir det også sagt mye historieløst. Angrepene blir nærmest utelukkende satt i Irak-krigens – eller for den saks skyld Afghanistan-invasjonens – perspektiv. Man ser bombeangrepene bare som et militært svar på disse. Man ser ut til å tro at det i al-Qaida nærmest sitter en generalstab involvert i en ordinær militærstrategisk tankegang, og mens andre generaler kanskje bruker luftvåpen og langdistanseraketter, så bruker al-Qaida angrep mot sivile, urbane mål.

I den begrepsverden vi bruker til å beskrive al-Qaida, er det som om gruppen er involvert i en kamp mot vestlige kolonialister og imperialister, litt likt frigjøringsbevegelsene fra det forrige århundret, bortsett fra at det denne gang skjer på verdensplan. Men det er her den store svakheten i analysene i Norge ligger.

Ekstremistene i al-Qaida opererer ikke med et sekulært verdenssyn, dette er mennesker som er oppslukt i en religiøs totalforståelse, og deres begrepsverden er nærmest utelukkende religiøs. Angrepene mot USA i september 2001 kom ikke fordi USA var en imperialistisk stormakt med styrker i Saudi-Arabia og en skjev politikk i Midtøsten. De kom fordi USA var den fremste representanten for de vantro kristne; og det var de kristne korsfarerne – ikke imperialistene – som hadde inntatt hellig islamsk jord i Saudi-Arabia og regionen. At kolonitiden og dagens situasjonen i Midtøsten har skapt stort raseri, er det ingen tvil om, men det betyr ikke at raseriet blir forstått likt i Vesten og blant islamistene.

I Norge gjør man en stor feil hvis man tillegger al-Qaida en begrepsverden som først og fremst er vestlig og sekulær. Alle tenker faktisk ikke som nordmenn. Hvis man skal ha den minste sjanse til å forstå al-Qaidas grunnlag, må en ikke kun bruke våre referanserammer for å forstå deres teologi. Gjør man det, vil man ikke ha evnen til å forstå hvorfor angrepene kom, og heller ikke hvorfor de vil fortsette å komme.

Hvis det nå viser seg at det var militante islamister som sto bak angrepene i Spania, kan dette også forklares ut fra en ideologisk-teologisk vinkling. Før kristendommen i 1492 fordrev de siste muslimene fra Spania, hadde landområdene vært del av det mauriske muslimske riket. Her utviklet muslimene en kultur som vitenskapelig sto langt over de kristnes. Relevant her, imidlertid, er at det blant ekstremistene i dag faktisk råder en utbredt idé om at landområder som tidligere var under muslimsk kontroll, må gjenvinnes i islams navn. Nå finnes ikke mange slike land i dag, men Israel og Spania er blant dem. Et førsteangrep i Europa nettopp mot Spania kan absolutt ha vært «passende».

For al-Qaida er dette først og fremst en religionskrig. Al-Qaida preker «krigen mot korsfarerne». En slik språkbruk kan ikke avfeies som fargerik, men egentlig uvesentlig. For islamistene var krigen mot Sovjetunionen i Afghanistan i 1979 og USA i Irak i 2003 to sider av samme sak, to sider av kampen mot det som anses å være samme sivilisasjon – som i parentes selvfølgelig styres av jøder.
Dette bør ikke overraske. Innen kristendommen, islams 600 år eldre bror, har vi hatt lignende syn, der menneskeverdet kun var avhengig av om man var troende eller vantro. Også kristendommen har en lang historie der vantro kunne drepes, spesielt – og ironisk nok – nettopp i Spania under inkvisisjonen for seks århundrer siden.

Men vi glemmer ikke bare gammelt, vi overser også nytt. I dag er de første angrepene mot World Trade Center i New York for lengst glemt. Likevel var bombeforsøket i 1993, gjennomført av egyptiske forgjengere til al-Qaida, nettopp en forløper til dagens sammenstøt. Kanskje våknet vi i Vesten først i september 2001, men dette har ulmet lenge. Det blir for enkelt å forklare angrepene i Spania og eventuelle andre steder utelukkende som en reaksjon på fersk historie. Selv wahhabismen – de ideologiske fremmedfiendtlige røttene til al-Qaida – stammer fra tiden før Europa i det hele tatt gjorde seg gjeldende i Arabia. Dette går, ser det ut som, upåaktet hen i de gjengse forklaringene her hjemme.

http://www.dagsavisen.no/utenriks/2004/03/785206.shtml